tittel
'.
';
Nå er vi inne i Brønnøy kirke, som er det eldste byggverket vi har i Brønnøysund.

Nøyaktig når den er bygget vet vi ikke, men det finnes skriftlige vitnemål fra 1184 om en steinkirke i Brunnur? (Brønnøy) og vi tror at denne kirken er forgjengeren til det bygget vi har i dag slik det ser ut.
Og en del av de gamle murene er inne i de nye murene, slik at det er en kontinuitet tilbake til den tiden.

Kirken var ikke stor og det bodde heller ikke mye folk her.
Vi vet at i 1772 var det lynnedslag i kirken og den ble veldig sterk skadet.

Den ble bygd opp igjen i samme fasong. Noen år senere, rundt 1800, ble det bygd på et sideskip i nord for at den skulle romme mer folk.
Slik var det fram til 1866 da lynet slo ned på nytt natt til julaften.

Kirken ble da så skadet at når man skulle bygge den opp igjen, fikk man inn arkitekt Mosling som laget en helt ny utforming av kirkebygget. En korsform.
En del av murene fra den gamle kirken er inne i veggene på den nye kirken.

Men da fikk den altså et nytt utseende som avvek fra det opprinnelige.
Etter 1870 da kirken på nytt ble tatt i bruk så har det skjedd litt restaurering og litt forandringer.

Den største forandringen skjedde ganske nylig, i 2008.
Fra 2004 til 2008 gjennomgikk kirken en veldig grundig restaurering. Da prøvde man å føre bygget tilbake til 1870 utseendemessig, med galleri, benkeplassering og med et stilmessig uttrykk som harmonerte med historien. Samtidig prøvde man å få bygget funksjonelt for dagens bruk.
Den mest merkbare forandringen er at det ikke lengre er trapper utvendig, det har blitt en universell adgang slik at man kan komme inn med rullestol over alt.
Koret har også blitt senket slik at det er på samme nivå som resten av kirken.

Det gjør både at folk i rullestol kan komme rundt alterringen og at plassen foran alteret kan utnytte på en god måte ved konserter av ulike slag.
Så kirken har blitt mer brukervennlig enn den var tidligere.
Hovedalteret i Brønnøy kirke har en altertavle som ble laget i 1910.

Det er kunstneren Even Ulving som opprinnelig kom fra Ylvingen utenfor Brønnøysund som har malt den.

Rammen rundt er laget av treskjæreren Markus Bertelsen fra Trælnes.

Det er et par spesielle ting med tavlen. Motivet som er fra påskedagen finner du mange plasser, men den rektangulære liggende formen er litt spesiell. Det samme er rammen rundt som er preget av treskjærerkunsten, noe som var på moten på tidlig 1900-tallet.
Døpefonten er antakelig laget av samme mann som laget prekestolen.

Han heter Ole Laulo fra Levanger.

Disse ble laget når kirken ble innviet i 1870. Fatet i døpefonten fikk vi laget nytt til gjenåpningen etter restaureringen i 2008 og er i massiv messing.
Her i Brønnøy kirke har vi også et sidealter, og over alteret henger det et krusifiks som er det eldste inventarstykket vi har i kirken.

Vi tror det er fra 1400-tallet og er i tre.

Det ble berget både ved den første brannen i 1772 og den andre brannen i 1866.

Det fikk en ny plassering da kirken ble restaurert i 2008.

Vi synes det er spesielt viktig fordi vi har oppstandelsen, altså påskedagen, på hovedaltertavlen, så har vi langfredag med død og lidelse på sidealteret.
I Brønnøy kirke har vi både to brudestoler og to forloverstoler.

Brudestolene ble laget av Markus Bertelsen, den samme som laget omrammingen av altertavlen, antakelig rundt 1910 da altertavlen ble laget.

Til kirkeåpningen i 2008 fikk vi laget gyllenlær til stolene. Og da fant vi noen gamle “vrak” i kjelleren som vi pusset opp og brukte til forloverstoler.
Prekestolen i Brønnøy kirke ble laget av Ole Laulo fra Levanger.

Den ble laget til kirkeåpningen i 1870.

Den er litt spesiell fordi at det ofte var de fire evangelistene som prydet prekestolene.

Men her er det to engler, St. Peter med nøklene, de ti bud og det er en harpe som nok symboliserer salmenes bok i det gamle testamentet. Hvorfor akkurat disse symbolene er på prekestolen kan vi ikke forklare, men det er ganske enestående.
Etter restaureringen fikk vi et nytt orgel i sør som er bygd av Carsten Lund fra København.

Det har 30 stemmer og er et stort og flott orgel som er perfekt for store konserter og ved vanlige gudstjenester.
Det er litt spesielt at vi har to orgler i Brønnøy kirke.
I nord har vi det eldste orgelet som er fra 1879 og er bygd av Claus Jensen.

Det var ute av bruk fra 1960-tallet, men har nå blitt restaurert slik at det kan brukes ved spesielle konserter eller mindre samlinger. Det har 6 stemmer.
I 1997 hadde vi ei ulykke utenfor Brønnøysund der et helikopter styrtet på vei til Nornefeltet.

Til minne om den ble det laget en skulptur som nå henger i inngangen i sør.

Det er kunstneren Torill Bertelsen fra Sømna som har laget den. Og i treskulpturen kan du oppleve symbolikk som knytter den både til ulykken og til korset som symbol for liv og død.
Over galleriet i nord henger det to lysinstallasjoner som er minnelys etter torghattenulykken i 1988 der et widerøefly styrtet og 36 mennesker gikk bort.

Det var en arkitekt som het Arne Berg, en veldig kjent arkitekt, som ble berørt av det som skjedde denne tragedien og gav disse lysene til kirken.

Det er tradisjon i de fleste kirker at man har et prestegalleri.
Fotokunsten er jo ikke så veldig gammel, og det eldste bildet vi har i Brønnøysund er fra ca 1870, av presten Marstrander som virket her i mange år.

Så er det alle prester framover til dags dato.
Tekstilene i kirken har en spesiell farge. Nå er det den grønne fargen som er framme, men det finnes også rødt, hvitt og fiolett.

Den grønne serien ble laget til kirkeåpningen i 2008 og det er Magdalena Bürgin Borch som har vevd dem.

Grønnfargen uttrykker vekst og bruker naturen som bakgrunn også for vekst i menneskelivet.
I inngangen i sør henger det en stor tavle som viser hvem som har vært prester i Brønnøy kirke fra 1560-tallet og frem til 1927.

Den gir oss dermed veldig viktig informasjon om historikken.
Vi har også et bilde av presten Jacob Brøndlund som var prest i mange år på 1700-tallet i Brønnøysund.
Vi har to gamle prestebilder i sakrestiet. Det eldste er av en som heter Hans Makeson som var prest her på 1600-tallet.

Det er veldig spesielt at vi har et bilde som er så gammelt, fra før fotografiet ble oppfunnet.
De som ga sine liv for at Norge skulle få tilbake sin frihet og selvstendighet. Her minnes 20 personer.
Noen døde i kamp, under felttoget i Nordland 1940. Noen døde på havet, som sjømenn.
Noen døde ved at de var på feil sted til feil tid, ved uhell og misforståelser.

Krigens gru skåner heller ikke uskyldige barn. I juni 2016 ble det tilføyd et nytt navn på bautaen – jøden Meyer Dvoretsky (1894-1942). Han bodde fast i Brønnøysund fra 1937 og dette var hans siste faste bopel. Meyer ble arrestert i juni 1941 (utlevert fra Finland) og drept i utryddelsesleiren Auschwitz ved årsskifte 1942/1943.
Havet gir og havet tar – i februar 1756 drukner 9 personer fra Stortorgnes på heimreise fra kirkesøndag.

Kystkommunen Brønnøy har fostret fiskere gjennom alle tider. Noen forliser og blir igjen der ute – de kommer aldri hjem. Pårørende som satt igjen hadde ikke engang en grav å gå til.

En bauta er reist av Brønnøy og Brønnøysund distriktsfiskarlag i 1959, til minne om fiskere fra Brønnøy prestegjeld, som fikk sin grav i havet. På bautaen er 90 navn nevnt, fra 1852 og 100 år framover. Det er flest yngre menn, der 50 av de omkomne er under 30 år.
Dette er et minne om harde livsvilkår.
Området rundt og under Brønnøy kirke har status som middelaldersk kirkegård.

Fram til 1805 kunne folk kjøpe seg gravplass under kirka, ofte dyrere dess nærmere altertavla kista skulle ligge. Ofte var det prester og presters familie som ble gravlagt i og under kirka.

Men velstående kunne også kjøpe seg gravplass eller opprette familiegravkammer under kirkene. Mye tyder på at hver fjerde kirke har hatt slik gravlegging. I 1909 ble massene under gulvet i Brønnøy kirke gravd ut (200 m3); og sannsynligvis ble da mange gamle graver fjernet.

Massene ble brukt til planering av kirkegården rundt kirka, som i liten grad har vært benyttet etter 1945. Ved det østre hjørne av kirkegården er det et gravsted for handelsfamiliene Marstrander, Stephansen og Qvale.

Her er også prostene Peder Marstrander og Jan O. Kjelland gravlagt. Dagens gravplass øst for Kirkehaugen ble tatt i bruk i 1890, og er utvidet flere ganger.

Bruk musepekeren til å bevege deg i bildet over.

Historie
Alter
Døpefont
Krusifiks
Brudestoler
Prekestol
Orgel Sør
Orgel Nord
Minnesmerke - Norne
Minnesmerke - Torghatten
Prestegalleri
Tekstiler
Prestetavle
Presten J Brøndlund
Presten Makeson
Minnestein - Krigens offer
Minnestein - Fiskere
Gravsted - Qvale
Historie, lang versjon
Utendørs panorama
0/0
<